Linstow gjenbruker «alt» i nytt hovedkontor
Linstow flyttet hovedkontoret fra Tjuvholmen til den gamle Veterinærhøyskolen på Adamstuen. Etter renovering er 70 prosent av bygningskomponentene i eksisterende lokale og 90 prosent av innbo fra det gamle kontoret gjenbruk. Et tydelig miljøvalg som Linstow håper at andre leietakere vil la seg inspirere av.
9. januar 2024- Da kontorene skulle renoveres hadde vi et klart krav om mest mulig ombruk og gjenbruk. Vi beholdt i stor grad selve konstruksjonen og det tekniske anlegget slik det var, og gjenbrukte blant annet radiatorer, kontorfronter, dører og himlinger som var i bygget. I tillegg valgte vi å gjenbruke mye av møblene fra vårt tidligere kontor. Dette har redusert klimaavtrykket betraktelig, sier prosjektleder Runa Barli som var hovedansvarlig for renoveringen.
Ambisiøse klimamål
Linstow har satt seg ambisiøse klimamål for energi, gjenbruk og arealbruk. Innen 2030 er målet å redusere klimagass-avtrykket med totalt 60 prosent for Linstow sine eiendommer.
- Vårt mål er å være en foregangsaktør for effektiv ressursbruk både ved oppføring og rehabilitering av bygg. Ombruk og resirkulering av materialer er sentralt for å spare ressurser og redusere klimagassutslipp og avfallsmengder. Da vi skulle rehabilitere vårt nye kontor var det naturlig å teste flere løsninger for å se hvor høy gjenbruksgrad vi kunne få til, sier direktør for prosjekt og utvikling, Nikolai Jansen.
Den gamle Veterinærhøyskolen på Adamstuen er Oslos mest spennende byutviklingsprosjekt. Sammen med Oslobygg skal Linstow transformere den gamle Veterinærhøyskolen til et åpent og bærekraftig byområde på 80 mål.
- Når vi nå skal fylle området med leietakere håper vi at de også kan la seg inspirere til en høy grad av gjenbruk og ombruk, sier Jansen.
Varmt og imøtekommende
Fargevalg og stil i de nye kontorene er helt annerledes enn Linstows tidligere kontor på Tjuvholmen.
Alle medarbeidere fikk spille inn ønsker om både fargepalett og hva kontorene burde inneholde.
- Det var ganske unisont. Alle ønsket seg mer farger og et koselig uttrykk. Dette fulgte vi opp med varme farger og bruk av blant annet gardiner og tekstiler for å dempe og få et roligere miljø. Det er blitt et varmt og imøtekommende lokale hvor det er hyggelig å være, sier administrasjonssjef Mai-Britt Wang i Linstow.
Det kom også ønsker om å ha spill og aktiviteter i de sosiale sonene. Derfor finner du blant annet schuffelbord, bordtennis og fussball i lokalene.
- I tillegg til aktiviteter i pauser, så ser vi at det gir anledning til å bruke jobb-lokalene til andre ting. Medarbeidere kan arrangere barnebursdag i lokalene, det er lettere å få familie innom om noen jobber overtid og det kan være sosiale arrangementer som FIFA konkurranser eller annet, sier Wang.
En spennende utfordring
Linstow engasjerte i Lund+Slatto Arkitekter (LSA) for å gjennomføre de ambisiøse planene.
- Vi fikk en veldig tydelig bestilling, så vi måtte tenke litt annerledes. Gjenbruks-og ombruksgraden er her veldig høy. Alt som hadde gjenbruksverdi, er brukt. Både i selve bygget, fra Linstows tidligere kontor, og fra andre eiendommer i deres portefølje. Vi hentet blant annet lampene til de mindre møterommene fra et annet prosjekt som skulle fraflyttes. Det har vært et spennende prosjekt og vi er veldig fornøyde med hvordan vi fikk det gamle til å se nytt ut, sier Torunn Petersen, interiørarkitekt MNIL i LSA.
Selve bygget er fra 1973, med et påbygg fra 90-tallet. Siden bygget har vært en veterinærhøyskole, var det et sterilt og slitt uttrykk.
- For å skape et lunere uttrykk har vi lagt inn tekstiltapet på vegger og i tette felter i kontorfrontene. Vi gjenbrukte alle arbeidsbordene og skapene Linstow hadde fra før, men rehabiliterte bordplater med linoleumstopper, og gjorde enkle grep som å skifte håndtak og sokler på skapene, sier Petersen.
Hun opplever at det generelt er blitt mye mer aksept for gjenbruk enn tidligere.
- Det er blitt viktigere med gjenbruk enn at det blir helt magasin-perfekte miljøer. Tidligere var det vanskeligere å få aksept for høy andel gjenbruk, men nå er trenden mer «mix and don`t match». Det er også blitt en viktig del av selskapers historiefortelling – det sier noe om hvem man er og er en viktig del av historiefortellingen, sier hun.