Bylivshagen - mer enn en hage

– Vi ønsket å skape et grønt rom som ikke bare er vakkert, men som også støtter naturens egne prosesser, sier initiativtaker, Benjamin Barth, senior by- og stedsutvikler i Linstow. – Derfor har vi laget et beplantningskonsept med en bred blanding av stedegne arter som forbedrer levevilkårene for pollinerende insekter i Oslo, og bevisste valgt norskproduserte planter.

Mer enn 2500 stedegne stauder og trær i Bylivshagen er nå en del av Pollinatorpassasjen (https://polli.no/), som er en grønn korridor av insekt-vennlige matfat i indre by.

Skaper grønne verdier
Norskproduserte planter betyr grønn verdiskaping i form av kunnskapsbygging, arbeidsplasser, lavere klimaavtrykk og ikke minst redusert risiko for spredning av fremmede arter.

Det er Vxter som har levert plantene – og daglig leder Bengt M. Tovslid løfter frem Bylivshagen som et foregangsprosjekt.

– De fleste uterom og offentlige anlegg i dag bruker importerte planter. Det er billig, men risikofylt. Hver eneste plantepotte kan inneholde sitt eget økosystem – med alt fra spiredyktige frø til snegler og insekter, sier Tovslid. – Ifølge en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), blir det i én sesong importert 1,9 milliarder virvelløse dyr og 800 millioner frø som egentlig ikke hører hjemme i norsk natur. Det er et alvorlig problem.

Den skjulte risikoen
Ifølge en risikovurdering fra VKM innebærer importerte planter en høy risiko for å spre fremmede arter som kan både true norske økosystemer og svekke plantehelsen i norsk jordbruk og natur. Rapporten peker blant annet på at snegleegg, sykdomsfremkallende sopp og insekter ofte følger med i rotklumper og pottejord – og at dagens regelverk og kontrollrutiner ikke er tilstrekkelige for å fange opp disse.

– Når vi velger norskproduserte planter, reduserer vi risikoen for å importere skadedyr og sykdommer som kan være nær umulig å stoppe når de først har fått fotfeste. I tillegg reduseres Co2 utslippene betydelig. Hvert år importeres rundt 5000 trailere med planter til Norge. De slipper ut omtrent 1,5 tonn CO₂ én vei. Dette er utslipp vi enkelt kan redusere ved å satse mer på norsk produksjon, sier Tovslid

Bylivshagen viser at det går an
Bylivshagen bruker utelukkende planter dyrket i Norge fra frø, rot eller plugg – til ferdig plante, noe som er sjeldnere i dag enn før. På 1980-tallet fantes det over 150 planteskoler i Norge. I dag er det rett over 20 igjen, og import dominerer markedet. Tovslid håper prosjekter som Bylivshagen kan bidra til en endring:

– Det handler ikke bare om planter, det handler om verdiskaping, naturforvaltning og kjærlighet til natur og kulturlandskap. Vi ser at norsk natur– ikke bare som pryd, men også som funksjon. Bylivshagen viser at det går an, og at det gir en helt annen kvalitet.

Bylivshagen er et samarbeidsprosjekt mellom grunneierne Linstow og Oslobygg, og en rekke andre bidragsytere: Bymiljøetaten, Bykuben og Oslotrær i Plan- og bygningsetaten, Braathen Landskapsarkitekter, SLA og Vxter.

FOTO: SLA-Tomine H. Furelid